Salme 119,4-8

  Du har gitt dine påbud

          for at de skal holdes nøye.
          
     5 La meg vandre med faste skritt
          så jeg holder dine forskrifter!
          
     6 Da blir jeg ikke til skamme
          når jeg har alle dine bud for øye.
          
     7 Jeg priser deg av et oppriktig hjerte
          når jeg lærer dine rettferdige lover.
          
     8 Jeg vil holde dine forskrifter,
          du må ikke svikte meg!

Før vi går videre i gjennomgangen her må jeg peke på at Salme 119 i stor grad er formet som en bønn. Det ligger en dyp erkjennelse i salmen om at vi ikke kan leve rett etter Guds vilje ut fra våre egne forutsetninger, bare gjennom nær personlig kontakt med Gud der han får opplyse og inspirere oss. 

Vers 4 lærer oss at intensjonen med Guds bud er at de skal holdes nøye. Grunnen er at det ikke er rom for avvik fra oppskriften om resultatet skal bli godt. Har du kjøpt deg et flatpakket skap, er det ikke rom for improvisering dersom resultatet skal bli bra. Slik også i livet. Guds bud er perfekt tilpasset livene våre, og dersom vi ikke viker av fra dem, blir resultatet godt. 

I vers 5 ber salmisten om å få vandre med faste skritt. For oss kristne er dette en vandring med Jesus. Han er vårt store forbilde, og det er lett å holde Guds forskrifter når vi er sammen med ham. Den går lett som går i godt selskap.

v.6 er en proklamasjon om at vi ikke blir til skamme, at vi ikke kommer til kort når vi fokuserer på Herrens bud. Det du gir fokus i livet ditt, gir du kraft. Når du fokuserer på Jesus og på det rette og gode, er det lett å leve rett. 

v.7 Når du lærer Guds rettferdige lover av Jesus, skriver han dem inn i hjertet ditt. Da stiger lovsangen til ham opp i deg, fordi han er din Gud, fordi han elskar deg, fordi han har frelst deg og fordi det ikke er andre guder enn ham. Så vil jeg poengtere: Guds lover er rettferdige, gode, livsbejaende og helbredende, og alle lover og forskrifter som opponerer mot Guds er onde, livshemmende og skadelige.  

v.8 er en forskring til Gud om at salmisten vil holde Guds lover, og en ydmyk bønn om Guds usvikelige hjelp i den saken. Han erkjenner at dette vil han ikke klare uten Gud. Han kjenner seg selv og vet hvor lett det er for ham å vike av fra Guds vei. Derfor denne bønnen.