onsdag 23. september 2020

Salme 89,11-18

 v.11. Rahab er eit sjøuhyre, eit bilete på alle dei usynlege, mørke og øydeleggjande kreftene i tilværet som me ikkje kan kontrollera, og som vil dra oss ned i djupet. Det kan vera ein pandemi, ein alvorleg kreftsjukdom som trugar oss, eit skadeleg rykte folk spreier om oss, eller ein mektig fiende som legg vonde planar mot oss og som vil tyna oss. Herren knuser den vonde og øydeleggjande makta så lett som berre det, og han spreier fiendane våre. Han vernar liva våre og tek seg av vår ære og vårt rykte.

v.12-13. Både himlane og jorda tilhøyrer Gud fordi det er han som har skapt dei alle, både nord og sør og dei mektige fjella som med glede prisar Herrens namn. I hinduismen er fjella gudar. Men våre fjell er fjell, og dei prisar skaparen sin, den einaste sanne Gud, med sin blotte eksistens. 

v.14. Herren har ein mektig arm og ei sterk hand. Når han reiser handa si, skjer det under i menneskeslekta. Me såg det i Jesu liv. Han løfta handa si og stilte stormen, han la hendene sine på dei sjuke og lækte dei, og han strekte hendene sine ut på krossen og frelste heile verda. 

v.15 Herren regjerer med rettferd, ja rettferd er sjølve fundamentet for hans trune. Kva er rettferd? Jo, det er forklart i resten av verset som "trufast kjærleik" og "truskap." Og det er viktig å presisera i vår tid: Utan kjærleik og truskap eksisterer ikkje rettferd. Dersom lovene våre ikkje er gjennomsyra av nestekjærleik og truskap mot Gud og nesten, er dei ikkje rettferdige, uansett kva politikarane måtte finna på å seia om den saka. Eg tenkjer særleg på Utlendingslova og abortlova. Ingen av desse er rettferdige, rett og slett fordi dei ikkje er medmenneskelege. Her tek me livet av små barn, me sender frå oss hjelpelause menneske som kan ha budd i Noreg i 10-15 år, me splittar familiar, nektar vaksne folk å gifta seg og stenger grensene for folk i den ytste naud. 

v.16-17. Kven er Guds folk? Dei som lever med Gud og ærar og prisar han heile dagen. Dei er eit velsigna folk. Dei vandrar i lyset frå Guds andlet, eit uttrykk for den kjærleiken og ufattelege gleda som alltid strøymer ut frå Guds smilande augo over alle som snur seg mot han. 

v.18. Denne herlegdomen er Guds barns styrke. Takk til Jesus som ved sin blodige død for våre synder har opna vegen inn til Gud for oss alle.