torsdag 19. mai 2022

Salme 106,42-48

 Dei vart undertrykte av fiendar

          og måtte bøya seg under deira hand.
          
   
 43 Mange gonger fria han dei ut,
          likevel trassa dei han med sine planar
          og gjekk under i synd.
          
   
 44 Men han såg til dei i nauda
          då han høyrde dei ropa.
          
   
 45 Han kom i hug si pakt med dei
          og viste medynk i sin store kjærleik.
          
   
 46 Så lét han dei møta miskunn
          hos alle som heldt dei som fangar.
          
   
 47 Frels oss, Herre, vår Gud,
          sank oss inn frå folka
          så vi kan prisa ditt heilage namn
          og uredde lovsyngja deg.
          
   
 48 Velsigna er Herren, Israels Gud,
          frå æve til æve!
          Og heile folket skal seia: Amen!
          Halleluja!
v. 42-43: Israels historie i GT er dramatisk. Landet måtte ofte kjempa for sin eksistens. I denne kampen var Gud ein sikker alliert så lenge dei heldt seg til han og hans bod. Men gjorde dei opprør mot han og følgde sine eigne tankar og vegar, tapte dei hans vern, og dei vart invaderte av framande folkeslag som undertrykte og bortførte dei. Slik er dette folket og historien deira ei åtvaring til alle slekter. Når me neglisjerer Gud og hans ord, taper me hans vern og går under i synd.  

v. 44-46: Men liksom ikkje alt håp var ute for israelittane, er heller ikkje alt håp ute for oss i dag når me har rota oss bort frå han. Då Israel ropa til Gud, såg han til dei i nauda. Slik er han den dag i dag. Når me ropar til han, rører me ved hjarta hans, han kjem i hug Kristuspakta, og i sin store kjærleik grip han inn og bergar oss. Då Israel var bortført til Babylonia, ropa folket til Gud om frelse. Då let han dei vinna babylonarane sin gunst slik at det skulle vera leveleg for dei medan dei venta på å få koma attende til Israels land. Dei første kristne var også godt lika av folket. Det er eit poeng for oss også som ventar på Jesu gjenkomst og endeleg frelse at me kan ha gunst hos vanlege. Det gjer det leveleg på jorda, og det legg eit godt grunnlag for oss til å dela evangeliet med folk. 

Bøna i vers 47 fekk jødane svar på då dei fekk koma attende til heimlandet frå Babylon og Persia i åra 539-440 f.Kr. 
Men også i dag svarar Gud på denne bøna når millionvis av jødar har returnert til Israel dei siste 150 åra. 
Men dette er også ei bøn om frelse for folkeslaga. Dei som kjem til tru på Jesus er dei som blir utvalde frå einkvar nasjon, stamme og språk og samla i Kristi kyrkje.
Og kvifor skjer dette? For at det alltid skal vera eit folk som prisar Herrens heilage namn og uredde lovsyng han.
Og dei syng at Herren er velsigna frå æve til æve, og heile folket svarar Amen! 

onsdag 11. mai 2022

Salme 106,32-41

v.32-33 Ved Meriba utfordra folket Gud. Dei klaga på at han ikkje sørga for dei skikkeleg. Dei mangla vatn, og det gjorde dei både sinte og sure. Dei gjekk til Moses og oppførte seg skikkeleg trugande, han var redd dei kom til å steina han. I tillegg ytra dei tvil om den Gud som hadde ført dei ut av Egypt, framleis var saman med dei.  Det var dette som gjorde Gud harm. Gud likar ikkje å bli mistrudd. Folket skulle ha samla seg til bøn, i staden samla dei seg til opprør, og Moses vart smitta av denne ånda av vantru og klaga høglydt til Gud om at livet hans stod i fare.  Då sa Gud til Moses at han skulle slå med staven sin på fjellet, og slik opna han ei vasskjelde. Han hjalp dei, men det var ein bismak i det alt saman. 

I vers 34-39 kritiserer salmisten folket for ikkje å ha fullført domen over folkeslaga i Kanaan ved å rydda dei ut slik Gud hadde sagt. I staden blanda dei seg med desse folkeslaga, og begynte å tru på gudane deira. Dei sokk lenger og lenger ned i heidenskapen, og begynte å ofra barna sine til vonde ånder. Dei auste ut skuldlaust blod, og slik vanhelga dei landet sitt og seg sjølve. Desse versa er lett å adressera til Noreg og mange andre land i vår tid då millionvis av skuldlause ufødde barn kvart år vert ofra til Gud veit kven på sjukehusa. 

v.40-43. Barnedrap vekkjer Herrens vreide og avsky. Dei som driv med slikt, vil hamna i hendene på andre folkeslag. Abortpraksisen har djupe åndelege implikasjonar. Så lenge me held på med dette svineriet, står me i fare for å tapa vår sjølvråderett, og skal me vera ærlege så er mykje av denne alt gått tapt for oss i Noreg. Lat oss no be om at folket enno ein gong må bøya seg for Gud, venda om frå syndene sine og be om nåde slik at me på sikt kan behalda og styrka sjølvråderetten. 


torsdag 5. mai 2022

Salme 106,24-31

 Vers 24 syner til den gongen då israelittane nekta å gå over Jordan for å innta Kanaans land fordi dei trudde landet var uinntakeleg. Berre Josva og Kaleb trudde at Gud ville hjelpa dei til å lukkast med prosjektet, sjølv om Gud utrykkjeleg hadde gjeve dei ordre om å gå over elva. Som straff måtte folket gå i øydemarka i 40 år heilt til den vaksne generasjonen var død. Vantru genererer straff.

V 25-27 er ein ny synd-straff syklus. Folket murra mot Gud. Dei var misnøgde med måten han førte liva deira på, og han truga dei med diaspora, ein dom som vart sett i verk både i 587 f.Kr og 135 e.Kr. 

V.28-31 syner til ei hending i 4.Mos.25 der israelittiske menn begynte å dyrka Baal-Peor, ein fruktbarhetsgud, og dei dreiv hor med moabittiske kvinner. Det var ein del av avgudsdyrkinga. Gud straffa folket med pest. Tusenvis døydde. Då tok Pinhas, barnebarnet til Aron, initiativ, drap ein israelitt og elskerinna hans, og pesten stoppa. For dette vart Pinhas rekna mellom dei rettferdige. 

Me lever i ei tid i vesten no der grenselaus seksualitet blir framheva som noko gjevt. Det er moderne Baal-dyrking. Utukt er akseptert av dei fleste, og blir praktisert av mange. Som kristne må me ta avstand frå dette, halda oss unna det, og melda oss ut av kyrkjesamfunn som godtek det som i dag blir kalla seksualmangfald. Seksuallivet høyrer utelukkande heime i det livslage ekteskapet mellom ei kvinne og ein mann, og kristne lærarar som seier noko anna, har brote med Gud og hans ord. Dei er vranglærarar, ulvar i saueham. Dei er farlege, og skal ein kristen bli bevart hos Herren og veksa i nåde og kjennskap til han, må han/ho koma seg bort frå slike leiarar og søkja vern der Guds ord blir forkynt med truskap.