søndag 15. september 2024

Salme 127:3-4

 3 Born er ei gåve frå Herren,

livsfrukt er ei løn.

4 Som piler i stridsmannens hand

er søner ein får i sin ungdom.

5 Sæl er den mann

som fyller pilehuset sitt med dei.

Han blir ikkje til skamme

når han talar mot fiendar i porten.

Å få mange barn er ei stor velsigning. Det gjer familiane og nasjonane sterk. Men ikkje sånn utan vidare. Barna må fostrast til å velja det gode og vraka det vonde, og kjempa for det gode mot det vonde, for sanninga mot løgna.  Dersom det skjer, må fienden, som vil innføra gudlause standardar for livet i familien, samfunnet og kyrkjelyden, vika. 

I Salme 8 les me: "Frå munnen på småborn og spedborn har du reist eit vern mot dei som står deg imot, for å gjera ende på fienden og hemnaren."

Me lever i ei tid der få nye barn blir fødde. Det er gjev djevelen større spelerom og suksess i samfunnet, for han har alltid større makt over gamle folk enn unge. Det viser jo den enkle sanninga at nesten alle som kjem til tru på Jesus, gjer det før dei fyller 20 år. Etter den tid ser det ut til at menneska sit fast i djevelens klister, og Den heilage ande har eit svare strev med å få dei laus.

I lys av dette forstår me kvifor djevelen gjennom aborturetten prøver å ta livet av så mange små som mogeleg. Dei er farlege for han fordi dei har så lett for å tru på Jesus. Difor ser me også at han gjer alt han kan for å vinna deira merksemd gjennom appar og all mogeleg fengande digital underhaldning. Og unge menn fangar han i lett tilgang på pornografisk materiale. Men me set vår bønn i mot han, og me reiser oss og samlar dei unge rundt Jesus og Guds ord for at lyset frå himmelen skal innta sjelene deira og gjera dei i stand til å velja det gode og vraka det vonde. Gud etterlyser i denne tida vaksne kristne som vil å bruka tid på dei unge, læra dei opp i Guds ord, læra dei å be, læra dei å kjempa trua sin gode strid, til å sjå verdien av kyrkjelyden og gudstenesta, læra dei å å dela evangeliet med andre, å stilla opp for dei svake, å gje tiende og dela av godene sine, disippelgjera dei rett og slett. 

Me har ikkje ein kamp mot kjøt og blod, skriv Paulus i Efesarbrevet 6, men mot makter og mynder og mot vondskapens åndehær i himmelrommet. Mot denne hæren treng me ein hær av unge menneske som elskar Jesus og hans ord, og som prisar han dagen lang, som me les i Salme 110:3 "Folket ditt møter villig fram den dagen du viser di kraft. Din ungdoms dogg kjem til deg i heilag prakt, or morgonròdens fang."

 

Me må læra oss å avsløra djevelen i hans list. Han er opphavet til all einsemd i samfuunet, til alle provoserte abortar, all kjønnsforvirring og alt anna som gjer at me får små og sårbare familiar. Tenk berre på alle dei fantastiske predikantane og kristne leiarane han får teke livet av før dei er fødde. Dei får aldri sjå dagslyset, aldri læra om Jesus og aldri læra andre om Jesus. Det er skremmande korleis han har lukkast med denne strategien. I dag reiser me oss mot dette og seier: Kvinner er fødde til å bli mødre, og menn til å bli fedre. 

onsdag 11. september 2024

Salme 127:2

 2 Fåfengt står de tidleg opp og set dykk seint ned, og et brødet de har slite for. Det same gjev han venene sine medan dei søv.

Dette verset er vemodig. Ordet "fåfengt" er jo direkte skremmande. Tenk at eit menneske kan tena Gud i årevis, men til ingen nytte. Det er noko eg helst ikkje vil tenkja for mykje på. 

Når det er sagt, må me vera ærlege og seia at mange av oss strevar på markene i Guds rike, og ser berre små resultat av det me held på med.  Det kan sjølvsagt vera fleire grunnar til det blir slik, og det treng ikkje handla om at Gud ikkje er med oss eller vedkjenner seg oss. Men dette verset åtvarar oss mot å arbeida i eige kraft ut frå eigne idear om kva som er lurt å halda på med. Det ligg ei formaning her om å søka Guds veg og vilje, og det må i alle fall eg ta til meg for min del. Eg er heilt sikker på at resultata av mi teneste hadde vore heilt annleis og meir storarta om eg hadde brukt meir tid, gjerne saman med venene mine, å søka Guds leiing. Og eg har ein draum om ein gong å få erfara litt av det som skjer når Gud overtek, og sett den framdrifta det ville ha resultert i. 

Gode Gud og Far! Du ser den naud mange av dine tenarar er i. Me strevar dag og natt utan at resultata står i forhold til innsatsen. Kan du vera så snill og overta? Me treng at du gjer det. Rettleid oss ved din Ande slik at me er i harmoni med deg i alt me gjer.  Eg ber i Jesu namn, amen! 

onsdag 4. september 2024

Salme 127:1

 Ein song til festreisene. Av Salomo.

Dersom Herren ikkje byggjer huset, arbeider bygningsmennene fåfengt. Dersom Herren ikkje vaktar byen, vaker vaktmannen fåfengt.

Jesus sa til Peter etter at denne hadde identifisert han som "Messias, den levande Guds Son": "Du er Peter, og på dette fjellet vil eg byggja mi kyrkje." 

Eg meiner at Jesus har Salme 127 i tankane når han seier dette. Jesus er nemleg oppteken av å byggja sitt tempel av levande steinar (som Peter sjølv uttrykkjer dette i sitt første brev kapittel 2), dvs av levande mennesker, noko som i denne settingen tyder frelste, tilgjevne og atterfødde mennesker med Jesus i hjarto sine. 

Det er eit viktig poeng eg vil peika på her: Jesus er oppteken av å byggja si kyrkje, og han gjer det ved å byggja lokale kyrkjelydar. Nokon annan måte å gjera dette på fin me ikkje skissert i Bibelen. Likevel er kristne ofte opptekne av å byggja opp organisasjonar som innrettar arbeidet sitt mot spesielle behov eller grupper. Men dersom dette hindrar vitaliteten og krafta til den lokale kyrkjelyden, ligg det utan tvil ei feilprioritering her, for Jesus byggjer kyrkje, og då handlar det om lokale kyrkjelydar. Vil du vera med på det som Jesus held på med? Då må du vigsla deg til den lokale kyrkjelyden, vinna nye mennesker for han, slusa dei inn i kyrkjelyden og fostra dei til å bli i stand til å gjera nyvinningar i dei miljøa dei fartar i. 

Det er ingen grunn til å tru og tenkja at Jesus ikkje skulle stilla opp som byggmeister når kristne bestemmer seg for å planta og byggja kyrkje på ein ny plass. Sjølvsagt gjer han det, han frydar seg over at nokon har lyst og tenkjer som han. Men det er viktig at dei truande har nærkontakt med han, blir leida av han og at dei jobbar som han jobba, nemleg gjennom disippelskap. Elles er eg redd for at det dei gjer blir til liten eller ingen nytte, og at produktet vert utan varig frukt. 

Bøn:

Å Herre! Du har sendt oss ut i verda for å bera frukt, frukt som varer. Hjelp oss at me jobbar saman med deg, under di leiing. Gje oss øyrer som høyrer det du seier, og leid oss ved Den Heilage Ande. Eg ber i ditt namn. Amen! 

søndag 11. august 2024

Salme 126

 Då Herren vende Sions lagnad,
var det som ein draum for oss.

2 Då fyltest vår munn med lått,
vår tunge med jubel.
Då sa dei mellom folka:
«Stort er det som Herren har gjort mot dei.»

3 Ja, stort er det som Herren gjorde mot oss,
og vi vart glade.

4  Herre, vend vår lagnad
som bekkene i Negev!

5 Dei som sår med tårer,
skal hausta med jubel.

6 Gråtande går dei ut og ber sitt såkorn,
med jubel kjem dei tilbake og ber sine kornband.

Sion har tre ulike betydningar i Bibelen:

1) Tempelhøgda i Jerusalem. I GT var dette sentrum for Guds nådige nærvær på jorda. Her vart det ofra og betalt for synd, og her kunne folk koma og ausa ut hjarta sitt for Gud. I GT er også heile Jerusalem nokre plassar kalla Sion, slik som her i Salme 126. 

2) I NT er Sion den sanne Jesu Kristi kyrkje. I 1.Peter kapittel  2 frå vers 4 vert det presisert at atterfødde kristne er levande steinar i Herrens tempel, eit heilagt folk og eit kongeleg presteskap, alt saman omgrep henta frå gudstenestelivet i GT, det som føregjekk i tempelet på Sionsfjellet. 

3) Den tredje tydinga er det himmelske tempel som ein gong i framtida skal koma ned frå himmelen, då Gud skal bu mellom menneska i synleg tilstand på ei gjenfødd jord. Det skjer etter at Jesus har kome att, og dommen over menneska er fullført. 

Me må spørja: Når vende Gud historisk sett Sions lagnad? Det var i 539 f.Kr. då jødefolket etter mange år som fangar i Babylonia fekk koma attende til heimlandet sitt. Det skjedde brått og uventa gjennom eit dekret frå perserkongen Kyros der han også påla dei å gjenreisa det krigsherja landet, og særleg Jerusalem. Dei trudde ikkje sine eigne augo. Det var som ein draum. Dei måtte berre le. 

Men alt kom som svar på bøn, ikkje minst Daniel sine bøner, han som trufast bad for heimlandet sitt tre gongar om dagen, sjølv om han hadde fått ein høg og godt løna stilling i Babylonia. Ein periode som statsminister. I Daniel 9 kan du lesa bønene hans, og dei er det mykje å læra av for oss kristne i dag. 

Når Guds barn ber, skjer det mektige under. 

Guds kyrkje på jorda treng så inderleg at me som trur på Jesus ber for henne. Det er to gode grunnar til det. For det første er kyrkja i vår del av verda i stor grad infiltrert og styrt av djevelske lærdomar, og med det av djevelen sjølv. Stadig fleire kyrkjesamfunn opnar for likekjønna samliv og aksepterer større og større deler av dei mange skeive løgnene som blir spydd ut frå LHBTQ+-rørsla. Parallelt med dette er det blitt nytt liv i universalismen som seier at alle menneske til slutt blir frelst utan at dei treng å venda om frå synd og tru på Jesus. Det er ei enorm forføring, og me som enno ønskjer å ta Bibelens ord bokstaveleg, må ropa til Gud om at han må venda Sions lagnad, for all denne vranglæra fører folk i evig fortaping. Me må be om at Gud auser Anden ut over oss, døyper oss i ein eld som brenn opp alle løgnene som trugar oss. Så kan det henda at me også ein dag ikkje trur det me ser og berre må le, når Gud vender Sions lagnad og sender denne reinsande vekkinga. 

Dersom dette skjer, vil Guds ord bli forkynt frimodig og sterkt frå alle talarstolar, og kyrkja vil bli ei misjonskyrkje som går ut og forkynner evangeliet for alle menneske i ånd og kraft. Og den indre vekkinga vert ei ytre vekking som gjennomsyrer heile samfunnet og innhaustinga vert stor, til jubel og glede for alle truande. Dei som sådde med gråt, haustar med jubel. For i dei tørre tidene var det ein rest som gråtande bad for kyrkja og som vitna om Jesus i kvardagen sin, og når desse får vera med å samla folk inn i Guds rike, og bera dei til Gud som ein bonde ber kornbanda sine inn på låven, då blir det jubel, takk og glede. 

Men kristne i mange land er utsette for grov forfølging og urett. Dei blir trakassert, arrestert, pinte og plaga, og ikkje så få vert drepne for Jesu skuld. Desse greinene av kyrkjetreet treng våre bøner, slik som me i enno større grad treng deira. Men me kan også gjera meir enn å be. Me kan senda dei helsingar til dei som sit i fengsel, me kan senda protestbrev til ambassadar og me kan vera med å senda fysisk hjelp til forfølgde familiar. Så hender det støtt og stadig at pastorar og andre truande vert sette fri mot alle odds, som det hende med Asia Bibi som hadde sete ti år i pakistansk fengsel, dømt til livstid for blasfemi. Ho hadde drukke vatn av ei kjelde som berre var for muslimar, og i ettertid proklamert at Jesus lever og at Muhammed er død, noko som også Koranen lærer. Men lagnaden vende for henne, og i dag lever ho trygt med familien sin i Canada. 

Så eit ord til deg som er råka av ein eller annan vanlagnad. Det kan vera ein alvorleg diagnose, ein økonomisk ruin, eit svik, eit øydelagt ekteskap, arbeidsløyse, eit barn som blir stygt mobba, er blitt kriminell, brukar stoff eller lid av anoreksi eller bulemi. Du er ikkje gløymt av Jesus. Han er hos deg. Og du kan få be til han om at han vender lagnaden din, og ein dag skjer det noko overraskande som fører deg ut av fortvilelsen, og du må berre le, for i all di trengsle var det inga trengsle. 

Gud er ein gud som frelser og vender lagnaden for dei som ber han om det. 




fredag 7. juni 2024

Salme 125

Dei som set si lit til Herren,
er som Sion-fjellet;
det skal aldri rokkast, men stå til evig tid.

2 Fjell omgjev Jerusalem, Herren omgjev sitt folk
frå no og til evig tid.

3 Urettferdig kongsstav skal ikkje kvila
over landet dei rettferdige arva,
for då kunne den rettferdige lyfta handa til urett.

4  Herre, gjer godt mot dei gode,
mot dei som har eit ærleg hjarte.

5 Men Herren sender frå seg
dei som går krokvegar,
og dei som gjer urett.
Fred over Israel!

For eit fantastisk vers er ikkje det første verset her? Alle som trur på Jesus er som Sion-fjellet som ikkje kan rokkast, men som blir til evig tid. Kvifor er me då så redde for alt mogeleg som kan skje oss? Som truande kristne har me ingen grunn til å vera redde for noko som helst. Kjære ven! Inga makt er så stor at ho kan fella deg. Du har Gud i deg, og han representerer ei enorm motkraft til alt som vil riva ned deg, familien din og alt du elles står i av det som godt og rett er. Du er sterk, skjønar du, og når Paulus i Ef 6 skriv "Bli sterke i Herren, og i hans veldige kraft," så ber han deg om å tru at du har denne styrken i deg, og handla på at det er slik. Lat deg ikkje lamma av djevelske løgntankar om at du ikkje er noko eller har noko av verdi i deg. Hallo! Du er kristen, og han som bur i deg er sterkare enn han som bur i verda. Så opp med hovudet, og opp med humøret, og begynn å leva i tru på Guds ord, så skal du erfara at det er sant. 

v.2 Dette verset lærer oss at Herren er Israels styrke, og at alle som strider mot Israel, får Herren som motstandar. Det burde mana til ettertanke. Det er eit tapsprosjekt. Og slik er dette også eit ord til alle som forfølgjer Guds kyrkje. Det er Herren dei forfølgjer, og det er han dei har med å gjera når dei krigar mot kyrkja, for Jerusalem er her definert som det Guds eige folk. Dei som forfølger kyrkja, har strak retning mot avgrunnen. Dei skader seg sjølv. "Det blir tøft for deg å kjempa mot brodden," sa Jesus til Saulus då han slo han til bakken utanfor Damaskus. Saulus gav opp med ein gong, og vart forvandla til apostelen Paulus. 

v.3 er ein herleg lovnad. "Urettferdig kongstav" er ei regjering som ikkje tek omsyn til Guds ord i måten dei styrer eit land på. Dei fleste politikarar i dag er i den kategorien. Men i det rike dei rettferdige arvar, det som Jesus skal etablera ein gong, og som også blir kalla tusenårsriket, vil det ikkje vera slik. Der er det Jesus som skal råda, og lovene hans som skal gjelda. 

v.4  er håpefullt, og det må jo motivera oss til å våre ærlege og transparente, og halda på med det som godt er dagen lang. Då vil Herren syna oss godhet utover det vanlege som han syner til alle. 

v.5. Å gå krokvegar er vanleg mellom oss menneske. Folk som kallar seg kristne utan å følgja Jesus og Guds ord, går krokvegar. Kristne som prøver å bortforklara eller omtolka Guds ord for å få det til å stemma med eigne ønskjer, eller med det som er akseptabelt for folk flest i samtida, går også krokvegar. Like eins dei som prøver å tena Herren medan dei lever i ei synd dei prøver å skjula eller rettferdiggjera. Det er urett. Slike menneske skal Herrens senda frå seg.

Salme vert avslutta med eit ønskje om fred over Israel, og me sluttar oss til det. 

tirsdag 28. mai 2024

Salme 124

 1 Ein song til festreisene. Av David.

Hadde ikkje Herren vore med oss,

skal Israel seia,

2 hadde ikkje Herren vore med

då menneske reiste seg mot oss,

3 så hadde dei slukt oss levande

då vreiden deira flamma opp,

4 så hadde vatnet skylt over oss,

flaumen hadde strøymt over oss,

5 så hadde det veldige vatnet

strøymt over oss.

6 Velsigna er Herren

som ikkje gav oss til rov for deira tenner!

7 Vi slapp fri som fuglen frå jegerens snare.

Snara rauk, og vi slapp fri.

8 Vår hjelp er i Herrens namn,

han som skapte himmel og jord.

Israels folk har eksistert i 4000 år. Ingen andre folk har ein slik lang historie når me ser bort frå Egypts kristne urbefolkning, koptarane. 

Saka er den: hadde ikkje Israels Gud halda den gode handa si over Israels folk, ville ikkje folket eksistert i dag. Verda har med varierande intensitet alltid hata Israel. Aldri har dei vore elska, så nær som mellom enkelte kristne. Men deira store styrke er at dei er elska av Gud, og at dei har hans favør pga fedrane, som skrive står. Me kristne har favør fordi me trur på Jesus. Han er vår ryggdekning. Men jødane som ikkje trur på Jesus, har favør pga den trua som var i Abraham, Isak, Jakob, Josef, Moses, Josva, dommarane, David og profetane. For deira skuld vil Israel aldri bli overlaten til seg sjølv. 

Det gjeld også i vår tid då heile verda samlar seg i synkron fordømming av Israel fordi dei slost for sin eksistens mot terrororganisasjonen Hamas. Men Herren er med dei, og difor skal dei lukkast. 

No sit det over 100 israelarar som gissel for Hamas i Gaza. Ein dag vil, i alle fall nokre av dei, be vers 7. Det blir rørande. Kjære ven! Ikkje gløym dei. Be om at Gud vernar dei mot overgrep. Be om at Guds engel må vera hos dei som han var med Daniel i løvehola, og be om snarleg utfriing. 


lørdag 18. mai 2024

Salme 123

 1 Ein song ved festreisene.

Til deg lyfter eg mine auge,

du som tronar i himmelen.

2 Som auga til tenarar følgjer handa til herrane,

som auga til tenestekvinna følgjer handa til husfrua,

slik følgjer auga våre Herren vår Gud

heilt til han viser oss nåde.

3 Ver nådig mot oss, Herre, ver nådig!

For vi er meir enn mette av forakt,

4 meir enn mette av hån frå dei sjølvsikre

og forakt frå dei hovmodige.

Denne salma er ein bøneskule, eit heilt lite studium. Salmisten har fullt fokus på Gud, slepp ikkje synet av han, og forventar alt godt frå han. 

Når nauda er stor, er det berre Gud som kan hjelpa. Det veit me godt. Menneska kan hjelpa litt. Men berre til ei grense. Når den er broten, er det berre Gud att. Slik er det enno meir når menneska er sjølve problemet, slik som her. Då festar me blikket på Gud, og held han fast til me får det me treng. Me blir som Jakob som kjempa med Gud om natta og sa: "Eg slepp ikkje taket i deg før du velsignar meg". Her snakkar me om pågåande, modig og intens bøn. Det står om livet, og då gjev me oss ikkje. Dag og natt høyrer han frå oss. 

Vers 3. Og me ber om nåde, at Gud skal hjelpa oss, ikkje fordi me har fortent det, men fordi han er god, og fordi me så desperat treng han.  

Og så får me i v.3b og v.4 vita kva som står på. Salmisten og hans folk, Israels folk, møter forakt og hån frå sjølvsikre og hovmodige menneske. Det er som teke ut av dagens situasjon då rasande menneske går gjennom gatene i verdas storbyar og krev Israel utsletta. Det er skremmande. Og no er me snart der at jødefolket skal kalla på Herren Jesus som sin Messias, han som vart gjennomstungen, gråta sårt over han, og på deira bøn vil han koma attende og hjelpa dei og frelsa dei, ikkje berre frå syndene deira, men også frå alle fiendar som samlar seg rundt dei. Det blir eit historisk drama. Det bygger seg opp til det no.