torsdag 5. juli 2012

Salme 24,3-6

v.3-4: "Å gå opp på Herrens berg og stå på hans heilage stad", er ein metafor for å ha samfunn med Gud. Spørsmålet blir då: Kven får ha samfunn med Gud? Det seier seg sjølv at det er viktig for oss menneske å få svar på dette spørsmålet. I vår evangeliske tradisjon vil me seia: Dei som trur på Jesus. Punktum. Men det er for upresist. I følgje dette avsnittet må svaret utvidast på denne måten: Dei som trur på Jesus på ein slik måte at dei er viljuge til å venda om til han, søka hans ansikt, erkjenna, bekjenna og gjera opp for sine synder både på ytre og indre plan, og la seg forvandla av Han. Det er meir og meir vanleg blandt folk at dei gjerne vil tru på Jesus utan å innretta seg etter hans ord. Det er eit åndeleg sjølvbedrag. I starten av sin karriere forkynte Jesus: "Tida er fullkomen, Guds rike er nær, vend difor om og tru på evangeliet!" Gud fordrar at me vender om. Alle som får ein alvorleg diagnose er straks viljuge til å leggja om livskursen for å bli kvitt sjukdomen sin. Enno viktigare er det for folk som lever i synd å venda seg bort frå denne og til Jesus for å få tilgjeving og behandling for dei skadane synda har gjort i sjela.

Dersom eit menneske trur på Jesus og held fram i synda, er det som å leggja plaster på ein kreftsvulst. Det fører ikkje til lækjedom. Det gjev falsk tryggleik. 

Tru utan omvending er ei dø tru som ikkje fører nokon som helst inn i samfunnet med Gud.

v.5: Men når me vender om og tek eit oppgjer med gudløyse, arroganse, ureinskap, steling, baktale, løgn og fanteri (for å nemna noko), lever i lyset, kan me nyta godt av Jesu fullbrakte frelsesverk, og me får velsigning frå Herren og rettferd frå Gud, vår frelsar. David er veldig klar over at me ikkje kan etablera vår eiga rettferd sjølv. Den må me få som ei gåve frå Gud, og dersom denne gåva er det du elskar høgast her i verda, og det du rosar deg av innfor Gud og menneske, er det eit teikn på at du er der du skal vera.

v.6: Då er du fødd på nytt og tilhøyrer  "den slekta som spør etter Herren" og "søkjer hans ansikt".  Det er gode uttrykk. Sanne kristne likar å lesa Bibelen for å vita kva Gud har bestemt, kva han tenkjer og ønskjer, og dei likar å bruka tid saman med han i einerom for å finna ut kva som ligg på hans hjarta for denne tida, ja, for dagen i dag. Og Gud løner alle som søkjer han, det er sikkert som lås.

Ingen kommentarer: