Viser innlegg med etiketten Guds barn. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Guds barn. Vis alle innlegg

lørdag 25. februar 2023

Salme 119,57

 Herren er min arvedel

  Tenk kor fantastisk det er å kunne sei ut at "Herren er min arvedel".  Vanlegvis arvar me pengar og ting. Men ikkje i kristendomen. Der arvar me Gud. Ikkje verst altså. Kan du tenkja deg ein flottare og større arv enn Gud sjølv? Hallo! Her me snakkar me om skaparen av himmel og jord, opphavet til alt som finst. Den evige Gud. Og Bibelen seier om Jesus Kristus, Guds Son, at han var Gud frå æva av, og at han  som var uendeleg rik, vart fattig, for at me ved hans fattigdom skulle bli rike. Det skjedde då han døydde for oss og stod opp att frå dei døde. Dette kallar me evangeliet om Jesus Kristus, Guds einborne Son, vår Herre. Kjære kristne venn! Du er Guds barn, og du har ein søkkrik Gud som alltid er hos deg. Han manglar ikkje ressursar når du treng hans hjelp. Han grip inn med makt når du kallar på han. Det er ein del av din arv. 

Dei som arvar er barn, eller dei som er tilgodesett i eit testamente. Og tenk: Begge deler er sant for oss kristne. Me er Guds barn ved trua på Jesus Kristus, og det har me fått svart på kvitt i Guds ord der det står at KVAR DEN som trur på han ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv. Evangeliet i i Det nye testamentet er, ja, som ordet seier, rett og slett eit testamente, og samstundes er det det ordet som har fødd oss på nytt. Ved å ta imot Guds ord, har me fått Guds åndelege DNA (eller skal me seia DHA, Den Heilage Ande), del i guddommeleg natur, og i tillegg er me adopterte av Gud som barn og arvingar til hans evige rike. Når kristne tenkjer på arven, går tankane gjerne mot himmelen. Og himmelen er vår arv, men utan Jesus er det ingen himmel.  Ingen som helst. Det er Han som er vår arvedel. Fantastisk. 

mandag 26. desember 2022

KJERNEBODSKAPEN I JOHANNESPROLOGEN

I opphavet var Ordet,
          Ordet var hos Gud,
          og Ordet var Gud.
          
   
  2 Han var i opphavet hos Gud.
          
   
  3 Alt vart til ved han,
          og utan han vart ikkje noko til.
        
          Det som vart til
   
  4 i han, var liv,
          og livet var lyset for menneska.
          
   
  5 Lyset skin i mørkret,
          og mørkret har ikkje overvunne det.
        
 6 Eit menneske stod fram, utsendt av Gud; namnet hans var Johannes.  7 Han kom for å vitna. Han skulle vitna om lyset, så alle kunne koma til tru ved han.  8 Han sjølv var ikkje lyset, men han skulle vitna om lyset.
          
   
  9 Det sanne lyset,
          som lyser for kvart menneske,
          kom no til verda.
          
   
 10 Han var i verda,
          og verda vart til ved han,
          og verda kjende han ikkje.
          
   
 11 Han kom til sitt eige,
          og hans eigne tok ikkje imot han.
          
   
 12 Men alle som tok imot han,
          dei gav han rett til å bli Guds born,
          dei som trur på namnet hans.
          
   
 13 Dei er ikkje fødde av kjøt og blod,
          ikkje av menneskevilje
          og ikkje av manns vilje,
          men av Gud.
          
   
 14 Og Ordet vart menneske
          og tok bustad mellom oss.
          Og vi såg hans herlegdom,
          ein herlegdom som den einborne Sonen
          har frå Far sin,

          full av nåde og sanning. 

Dei første 14 versa i Johannesevangeliet blir kalla Johannesprologen

Versa er ei oppsummering av det som elles møter oss når me les Johannesevangeliet.

Kjernebodskapen i prologen er: Å vera kristen er å følgja Jesus og hans lære, noko som gjer oss til nye skapningar. Det handlar om å ha eit nært samfunn med Jesus, bli elska av han, elska han tilbake, bruka tid med han og ha hans liv som mønster for våre liv. I 1.Mosebok 1 les me om Gud at han i opphavet skapte himmelen og jorda med sitt ord. I vår tid nyskaper han menneska med det same ordet.  Paulus skriv i 1.Korintarbrev 5,17: "Dersom nokon er i Kristus, er han ein ny skapning. Det gamle er blitt borte. Sjå, alt er blitt nytt." 

Bibelen er einaste kjelda me har med tanke på å studera Jesu liv slik at me kan bli kjent med han. Det er ikkje slik at Bibelen berre fortel oss om Jesus. Nei, han formidlar Jesus til oss, og uansett om eit menneske tek imot eller ikkje, blir livet aldri det same etter å ha høyrt det kristne evangelium. Den som tek imot Jesus, vert Guds barn og får evig liv. Den som avviser bodskapen om Jesus, forherdar seg mot Gud. 

Ingen mennesker oppsøker Gud. Men Gud har oppsøkt oss, og han søkjer framleis. Det lærer me i Romarbrevet 3. 

Først kom Gud til oss som eit menneske for å bu mellom oss (vers 14). Etter at han hadde gjort reinsing for syndene våre, sende han disiplane sine ut for proklamera sin siger, tilby Guds gåver, kalla til omvending og disippelgjera nasjonane.

 Verda har ikkje bedt om dette, men alle som høyre, må ta stilling til bodskapen.  Det er umogeleg å koma seg unna det. Guds ord blir anten til liv eller til død. "Han kom til sine eigne, men hans eigne tok ikkje i mot han, men dei som tok imot han, dei gav han rett til å bli Guds barn, dei som trur på namnet hans, og dei er fødde, ikkje av menneskevilje eller manns vilje, men av Gud," som me les i vers 11-13. 

tirsdag 22. november 2022

Salme 118,1-4

 Takk Herren, for han er god,

          evig varer hans miskunn.
          
   
  2 Israel skal si:
          Evig varer hans miskunn.
          
   
  3 Arons hus skal si:
          Evig varer hans miskunn.
          
   
  4 ,De som frykter Herren, skal si:
          Evig varer hans miskunn.

I dag fordyper vi oss i to enkle sannheter, nemlig at Herren er god, og at hans miskunn varer til evig tid. Dette er noe som skal proklameres av alle troende israelitter, og av oss hedninger som frykter Herren, vi som har kommet til tro på Jesus, jødenes konge, vi som er blitt israelitter i åndelig forstand. Vi skal si: Evig varer hans miskunn. Til hvem og hvor? Til alle vi møter og over alt der vi er og går. Det er vårt budskap til verden, til høye og lave, rike og fattige, barn og voksne, kvinner og menn, grove syndere og de mer glattpolerte: Evig varer hans miskunn. Hos Herren er det nåde og miskunn nok for alle. Han står dag ut og dag inn, år etter år, sekel etter sekel med utstrakte armer til gjenstridige mennesker og inviterer til fellesskap. Det er bare å gi opp motstanden, komme som en er, bekjenne sine synder og overgi seg selv og alle dine bekymringer og sorger til ham. Hva skjer da? Han tilgir for Kristi skyld all synd, du blir adoptert som Guds barn, og resten tar han hånd om på beste måte. Hvor lenge varer Guds miskunn,  hans medfølelse og dype godhet? Tar det ikke slutt en gang? Nei, Gud er for evig den samme, og vi skal nyte hans godhet i fulle drag i all evighet i det himmelske hjem. Men hans tilbud om nåde og frelse til  menneskeslekten tar slutt den dag da Jesus Kristus, frelseren, kommer for å hente alle sine venner hjem til Gud, og for å dømme resten med en ytterst rettferdig dom. 
Vil du ta dette med deg ut i hverdagen og fortelle menneskene at Herrens miskunn fremdeles er tilgjengelig, og at det i Jesus Kristus er nok til alle og enhver som kaller på hans navn?

Bønn: Jeg takker deg Herre, for du er god, og din miskunn varer evig. Du er mitt livs store skatt og rikdom. Amen!