Salme 118,5-9

Jeg var i trengsel og ropte til Herren,
          han svarte og førte meg ut i åpent land.
          
     6 Herren er med meg, jeg frykter ikke.
          Hva kan mennesker gjøre meg?
          
     7 Herren er med meg, han hjelper meg,
          jeg kan se på dem som hater meg.
          
     8 Det er bedre å søke tilflukt hos Herren
          enn å stole på mennesker.
          
     9 Det er bedre å søke tilflukt hos Herren
          enn å stole på fyrster.

Trengsler kan være så mangt, krig, forfølgelse, sykdom, anstrengt økonomi, vanskeligheter i familien, vold i nære relasjoner og mangt annet.  

Han som skriver denne salmen har problemer med folk som ikke ville ham vel. Ja, mer enn det: De hatet ham og oppførte seg truende. De virket rett og slett overmektige, han ble livredd og han hadde ikke annet å gjøre enn å rope ut sin nød til Gud. Det var ingen mennesker han kunne henvende seg til som kunne hjelpe. Vi prøver ofte å søke hjelp hos mennesker. Det er så nærliggende. Og noen ganger fungerer det godt. Men det kan også være farlig, for menneskehjertet er svikefullt, og de som er med deg i dag, kan være imot deg i morgen, og menneskene kan mene det ene og det andre, og ikke alle meningene deres har sin kilde i Gud. Mitt råd til deg og meg er derfor dette: Søk direkte hjelp fra Gud, og rop ut din nød til ham. Han er den beste sjelesørger, og den som virkelig kan hjelpe, og skal du snakke med mennesker, snakk med en av dine åndelig forsatte, menighetens eldste, som er forpliktet til å be for deg, dra omsorg for deg og gi råd som stemmer med Bibelen.  

Det var ingen kontrollert og høflig liturgisk bønn (som for all del kan ha sin verdi), men det var et desperat rop om hjelp, som et barn i stor fare eller smerte roper på mamma eller pappa. Da er det ingen som leter etter en god formulering. Den mest ekte bønnen du kan be er bønnen om hjelp i nød. 

Salmisten fikk hjelp. Der er derfor han i starten priser Herren for hans godhet og miskunn. Gud ødela fiendens onde planer, og salmisten kunne senke skuldrene og puste fritt igjen. Han følte han kom ut i et åpent landskap uten skygger frå fjell som reiste seg truende over ham. Han kunne berre se på fiendene sine uten å være redd lenger. Gud hadde tatt alle våpnene fra dem, og fjernet alle anklager mot ham. 

Kjære venn! Det var det som skjedde da Jesus døde på korset for deg og meg, han fjernet alle anklager som djevelen og alle våre fiender prøver å rette mot oss for å skade oss og sette oss ut av spill. Når du tror på ham, er du dekket av hans rettferdighet, og du kan senke skuldrene og puste fritt. Alle truende overmektige fjell som vil falle over deg er tatt bort for evig. Du er kommet ut i åpent landskap. 

Når jeg leser disse versene tenker jeg gjerne på kristne som er utsatt for forfølgelse av ulik slag og intensitet. De blir fengslet, utestengt fra arbeidslivet, noen blir drept, andre utestengt fra skoler, universitet og høyskoler, mange torturert, snakket ned, karikert osv.osv. Hva kan vi si til dette? Jesus sa til disiplene: Dette må dere forvente. Men dere skal også regne med at jeg er med dere alle dager så lenge verden står. Det er Jesus de forfølger, ikke kirken, og han som bar våre synder, han er reelt sett med alle som må bære korset sitt og erfare smerten ved å hevde sannheten.