Salme 116,5-9

 5 Herren er nådig og rettferdig,

          vår Gud er barmhjertig.
          
     6 Herren vokter de uvitende,
          han kom meg til hjelp da jeg var langt nede.
          
     7 Kom til ro igjen, min sjel,
           Herren har svart deg!
          
     8 Ja, du har fridd mitt liv fra døden,
          øyet fra tårer og foten fra å snuble.
          
     9 Jeg skal vandre for Herrens ansikt
          i de levendes land.

v.5. Nådig, rettferdig, barmhjertig. Sterke ord. Hva betyr det at Gud er slik? Enkelt forklart: Fordi Gud er slik, sendte han oss sin Sønn for å frelse oss fra alle våre synder.  Vi må forstå at det er ikke Jesu frelsesverk som framvirker disse nydelige egenskapene hos Gud, nei, det er omvendt. Fordi Gud er nådig, rettferdig og barmhjertig, ofret han sin Sønn for å kunne øse all sin godhet over oss uten at noe hindrer ham i å gjøre det. I Kristus er synden borte. 

v.6 I forhold til alt som er å vite, er vi alle uvitende, og særlig er vi uvitende om Gud, hans vesen, tanker, planer og gjøremål. Når vi er langt nede, er det stor fare for at vi går oss vill i forhold til Gud og våre medmennesker. Men da vokter Gud over oss som en god Far, og han passer på oss og hjelper oss når vi blir sittende fast. 

v.7 Noen ganger må vi snakke oss selv til rette, befale våre tanker til ro, og det må vi gjøre i tro på at Herren alt har sendt et svar på vår bønn. Kanskje har det ikke nådd fram ennå, men svaret er sendt. Det kan vi si til oss selv i tro, og dersom vi tror slik, vil vi erfare at det er slik, sier Jesus. 

v.8-9 er to slike herlige trosutsagn. Si det ut! Si det til din himmelske Far: "Du har fridd mitt liv fra døden, mitt øye fra gråt og min fot fra å snuble!"  For det er sant for hver eneste kristen: Jesus har fridd oss fra døden. Den som har Sønnen, har livet. Men har han også frelst oss fra sorg og gråt? Hører ikke det menneskelivet til? Jo, men det han har frelst oss fra er det som Jesus kallar "gråt og tenners gnidsel", altså den evige fortapelse borte fra Gud. I stedet kan vi snakka om en framtid i de levendes land, i himmelen hos Gud der vi får leve for hans ansikt, et uttrykk for det dypeste personlige fellesskap vi kan tenke oss.