Salme 117

 Lovsyng Herren, alle folk,

          pris ham, alle folkeslag!
          
     2 For hans miskunn er mektig over oss.
           Herrens troskap varer evig.
          Halleluja!

Salme 117 er Bibelens korteste kapittel, men innholdet er stort. Det slår meg gang på gang hvor globale de bibelske salmene er. Når vi tar i betraktning at dette er skrevet mange hundre år før Jesu fødsel, i en tid da alt for det meste handlet om forholdet mellom Gud og Israel, så blir vi over alt i denne boka stilt overfor et utvidet perspektiv der Abrahams verdensvisjon bryter gjennom, han som i følge 1.Mosebok 12,1-3 skulle bli til velsignelse for alle folk og nasjoner. 2000 år senere sa Jesus: "Abraham så fram til min tid, og gledet seg". Det er ingen tvil: Forfatterne av Det gamle testamentet forstod at det egentlig ikke bare handler om Gud og Israel, men om Gud og verden, at Israel var det folket Gud hadde utvalgt for å bringe frelse til alle folk. Og det skjedde. Jesus ble født som jøde i en jødisk familie, og han døde for å frelse alle folk. Og senere er Bibelen, som er en helt gjennom jødisk bok, blitt spredd over hele kloden, og i møte med Guds ord har skarer av mennesker i tusenvis av etniske grupper tatt imot evangeliet og blitt frelst, og når de blir oppfordrer til å lovsynge Herren, gjør de det med den største glede. Det er det minste de kan gi tilbake til ham som i sin barmhjertighet og trofasthet har fjernet dommen og sikret dem framtid og et håp som aldri forgår.