fredag 29. oktober 2021

Salme 102,1-12

 Ei bøn for den hjelpelause når han veiknar og vil ausa ut si klage for Herren.

          
   
  2 Herre, høyr mi bøn,
          lat mitt rop nå fram til deg!
          
   
  3 Løyn ikkje andletet når eg er i naud.
          Vend øyret til meg,
          skund deg, svar når eg ropar!
          
   
  4 For dagane mine kverv som røyk,
          knoklane brenn som eld.
          
   
  5 Hjartet er som gras, solsvidd og visna,
          eg har gløymt å eta mitt brød.
          
   
  6 Eg sukkar og stønnar,
          eg er berre skinn og bein.
          
   
  7 Eg liknar pelikanen i ørkenen,
          eg er som ei ugle blant ruinar.
          
   
  8 Eg ligg vaken,
          eg er som ein einsleg fugl på taket.
          
   
  9 Fienden spottar meg heile dagen.
          Dei som gjer narr av meg,
          bruker namnet mitt til forbanning.
          
   
 10 Eg et oske som brød
          og blandar drikken min med tårer,
          
   
 11 for du er harm og vreid på meg.
          Du tok meg og kasta meg bort.
          
   
 12 Dagane mine er på hell, skuggane blir lange,
          eg visnar bort som gras.

Dei 12 første versa i denne salmen er ein klage. Salmisten er i ein situasjon der han langsamt visnar bort, og døden står for døra. Det verkar som om sjela hans er rysta på ein slik måte at han totalt har mista matlysta, at næringsinntaket meir eller mindre har stoppa opp, at han er blitt mager, berre skinn og bein, og at han har store smerter i skjelett og i bryst.  Dessutan har han søvnvanskar, er einsam, forfølgt av fiendar og mobba. Korleis er han komen i ein slik situasjon? Svaret finn me i vers 11: Guds vreide og dom hadde råka han. Han var blitt forkasta av Gud. Kven var han? Jesus Kristus. På krossen ropa Jesus ut: "Min Gud, min Gud, kvifor har du forlate meg?" Einsemda Jesus erfarte der var total, og fiendane spotta og mobba han så godt dei kunne, og han må ha ropt til Gud sin Far om ikkje å bli forlatt, om å bli høyrt, om å få hjelp. Men først måtte han gjennom dette helvete. For berre slik kunne han frelsa oss som han elska så høgt. Du forstår: Våre synder er av ein slik art at det kravde universets høgaste pris for å kjøpa oss fri frå dei: nemleg Guds eige liv og blod. Og Jesus, sann Gud og sant menneske,  tolte å stå i det. Han fullførte verket, og alle som vil kan no ta imot Guds frelse med takk og bli hans barn av nåde. Ære vere Jesus for det! 

Ingen kommentarer: