Salme 99,1-3

 Herren er konge, folka skjelv,

          han tronar over kjerubane, jorda bivrar.
          
     2 Stor er Herren på Sion,
          han er opphøgd over alle folk.
          
     3 Dei skal prisa ditt namn, det er stort og vekkjer frykt.
          Heilag er han.

Gjennomgangstonen i denne salma er at Gud er stor og heilag, to omgrep som høyrer tett saman i Bibelen. At Gud er stor betyr at han er over alle i makt og kraft, at han er heilag betyr at det er HAN som definerer rett og galt, godt og vondt her i verda. Dette hevar han over all menneskeleg dom, for menneska har ingen gyldige normer å dømma etter, og dei manglar makt til døma og kraft til å eksekvera noko dom. 

Salmisten startar med å slå fast at "Herren tronar over kjerubane", dei mektige englane som alltid står framfor Gud og ser hans åsyn. I Bibelen har me nokre døme på at folk møter englar, og når det skjer, blir dei redde, for englane er store og dei strålar kraftig av Guds herlegdom. Tenk då å få eit møte med den Gud som har skapt desse enorme skapningane, og som berre låner dei litt lys og kraft!! Ikkje løye av folk, med eller utan god grunn, skjelv av frykt då. Då forstår alle at det lønar seg å stå på godfot med ein slik Gud. Det forstod Paulus også då han møtte Jesus i eit syn utanfor Damaskus. Han bøygde seg straks og all opposisjon, den som hadde drive han til å forfølga dei kristne,  forsvant på under ein sekund.

v.2. For Herren er stor på Sion. Sion er tempelberget i Jerusalem der folket i GT samla seg for å lova og æra Gud, og der Gud openberra seg for folket sitt. Dei første kristne samla seg også der dagleg etter pinsedag for å æra den oppstadne Jesus, forkynna evangeliet både i ord og gjerning, og Sion kan i dag også brukast som eit uttrykk for Guds verdsvide kyrkje som forkynner Guds autoritet og overherredøme i alle folk og nasjonar. Der Kristi kyrkje, Guds ord og Guds heilage ande er, der er Sion. 

v.3 "Dei" er her nasjonane. Nasjonane skal prisa Herrens namn. Det er ei frukt av forkynninga av evangeliet, og det at kyrkja på ein kvar plass lovar og ærar Jesus, lækjer dei sjuke, vekkjer opp døde, set forgjorde fri og på den måten forkynner hans stordom. Forkynninga og Gudsrikegjerningane vekker frykt i heidningane slik at dei kastar frå seg sine gamle gudar og sine eigne tankar og idèar, kapitulerer overfor overmakta og overgjev seg til Israels Gud og hans Messias.