Viser innlegg med etiketten dei lovlause. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten dei lovlause. Vis alle innlegg

mandag 21. oktober 2013

Salme 37,35-40

    35 ר Eg såg ein lovlaus valdsmann.
          Han briska seg som ein frodig seder.

        
   
36 Sidan kom eg framom, då var han borte!
          Eg leita, han var ikkje å finna.
        
   
37 ש Legg merke til den heilhjarta!
          Sjå på den rettskafne!
          Det er framtid for den som skaper fred.
        
   
38 Men brotsmenn blir utrydda alle som ein,
          dei lovlause får si framtid hoggen av.
        
   
39 ת Dei rettferdige får si hjelp frå Herren,
          han er deira vern i tider med trengsle.
        
   
40 Herren hjelper dei og friar dei ut.
          Han friar dei frå dei urettferdige og frelser dei,
          for dei søkjer tilflukt hos han.


v. 35:  Lovlause menn kan gjera det skikkeleg godt i livet, bli rike og få makt slik at dei briska seg som frodige sedrar, sjølvgode til tusen.

v.36 Men dei varer berre ei lita stund. Til sist blir dei borte, og ikkje sjeldan forsvinn dei frå arenaen brått og uventa, som med Belsasar i Daniels bok som drakk av dei heilage kara. Gud gjorde ende på kongedøme hans same natta som dette skjedde.

v.37. Her blir me oppfordra til å leggja merke til dei heilhjarta og rettskafne. "Å leggja merke til" betyr å studera liva deira, og dei som gjer det, vil sjå at dei har ei lys framtid fordi dei er personar som skaper fred. Jesus prisar slike lukkelege og seier i Matt.5: Dei skal kallast Guds barn. For det DET dei er.  

v.38. Me lever no i ei tid der det ser ut til av valden tek overhand mange stader i verda: Somalia, Sudan, Irak, Egypt, Syria, for å nemna nokon plassar. Dinest vert det kvar veke gjennomført terroråtak mot sivile frå muslimske gruppen som kjempar ein eigen jihad. Her seier Bibelen: Det er ingen framtid for slike. Den skal hoggast av. Og godt er det. For mange kristne i verda vil dette verset vert til stor trøyst. 

v.39. Dei rettferdige er dei som trur på Gud, lever med han og er lydige mot hans bod. Dei som vil vera trufast mot Gud opplever gjerne vanskar og forfølging, men Gud har lova å verna dei i slike tider. Og det gjer han.

v.40: Han friar dei ut av trengslene, og løyser dei frå dei urettferdige (ei mektig trøyst for dei forfølgde kristne). Dette gjer han med alle som søkjer tilflukt han Han.


tirsdag 8. oktober 2013

Salme 37,18-20

18 י Herren kjenner dagane til dei heilhjarta,
          deira arv skal vara til evig tid.
       
   
19 Dei blir ikkje til skamme i vonde tider,
          når det er hungersnaud, får dei eta seg mette.
       
   
20 כ Men dei lovlause går til grunne.
           Herrens fiendar blir borte som blomeprakta på marka,
          dei kverv som røyk.


v.18: Dei heilhjarta er dei ærlege og fromme menneska som trur på Herren. At Herren kjenner dagane deira innber at han veit korleis dei har det, og engasjerer seg i liva deira. Dei er Guds barn, og som barn  arvar dei alle Guds frelsesgåver og alle hans rikdomar.

v.19: Dei skal ikkje bli til skamme i vonde tider. Dei fromme forkynner jo Guds truskap. Det kjennest som ein sjanse å ta, men Gud skal i krisetider demonstrera at dei har tala sant om han, at dei har hatt rett. Ingen skal kunna koma og seia til dei at dei tok feil, eller at dei lova for mykje på Guds vegne eller noko slikt. Dei skal få eta seg mette, sjølv om det er lite mat, eit fenomen som Jesus demonstrerte då han metta 5000 menn i øydemarka. 

v.20: Dei lovlause går til grunne. Det vil bli felt ein dom over alle som ikkje anerkjenner Gud og hans ord. Få snakkar om det i våre dagar. Det er eit stort tap. For alle lovlause har rett til å høyra om den lagnaden som ventar dei dersom dei ikkje vender om. For då skal dei bli borte, visna som blomster og kverva som røyk og blir til ingenting. Dette i motsetnad til dei rettferdige som får aukande innflytelse og blir for evig.

mandag 7. oktober 2013

Salme 37,12-17

12 ז Den urettferdige legg vonde planar mot den rettferdige
          og skjer tenner mot han.
         
   
13 Herren ler av han,
          for han ser at hans dag skal koma.
         
   
14 ח Dei lovlause dreg sverdet og spenner bogen.
          Dei vil fella den hjelpelause og fattige,
          slakta ned den som går på rett veg.
         
   
15 Sverdet skal råka deira eige hjarte,
          og bogane skal brytast sund.
         
   
16 ט Det vesle den rettferdige eig,
          er betre enn den store rikdomen til dei urettferdige.
         
   
17 For armane på dei urettferdige skal brytast,
          men Herren held oppe dei rettferdige.


v. 12: Grunnen til at dette skjer, må jo vera at "den rettferdige", den som går med Gud og hevdar  Guds ords autoritet,  gjer seg gjeldande  i samfunnet på ein måte som er uønska for den som ikkje går med Gud og fornektar Guds ords autoritet. Frimodige kristne vekker sterke reaksjonar i Guds fiendar som ergrar seg grøne og skjer tenner av irritasjon mot dei, og heilt automatisk legg dei planar om å stoppa dei på eit vis.

v.13: Herren berre ler av motstandarane sine. Dei er støv, men forstår det ikkje sjølv. Dagane deira blir få. Snart er det ute med dei. Å kjempa mot Gud er heilt fåfengt. Ein maur kan ikkje stoppa eit tog.

v.14 Likevel går dei lovlause til kamp mot den hjelpelause og fattige. Å vera "lovlaus" er, som eg vel har vore borti tidlegare, å forkasta og å  kjempa mot Guds lov. Det er interessant at "dei som går på rett veg" også vert beskrivne som "hjelpelause og fattige."  Korleis skal me forstå dette? Vel, i mange samfunn er det slik at det er umogeleg å bli rik utan å vera korrupt. Dei som lever rett, kan ikkje driva med snusk, og blir dermed mellom "dei fattige". Dernest er det slik i mange land at kristne ikkje har tilgang til dei mest lukerative yrkene. Dei vert haldne utanfor av religiøse grunnar. I Pakistan er dette svært tydeleg. Likeeins i India der dei kristne i hovudsak er å finna innafor dei kastelause, dei såkalla dalitane. Desse blir fattige fordi dei alltid er undertrykte av resten av befolkninga. 

v.15 repeterer ein kjent tanke frå tidlegare salmer: dei vonde vil bli råka av sin eigen vondskap. Utanfor samfunnet med Gud gjeld gjengjeldinga si lov.

v.16: Den rettferdige eig lite (jmf v.12), men det er betre å eiga lite og vera rettferdig, enn å eiga mykje og leva feil. Det må vel vera det som er poenget her, vil eg tru. Den som lever rett, har samfunn med Gud og er rik på framtid og håp,  men den som lever feil, er utan framtid og håp. 

v.17: Arm står her for kraft. Krafta til dei urettferdige skal brytast av Gud. Dei skal ikkje bli ståande med makta. Men dei rettferdige blir haldne oppe av Gud, og vil ha stor innflyting på samfunnsutviklinga.