lørdag 29. januar 2022

Salme 104,9-15

 Du sette ei grense det ikkje går over,

          det skal aldri meir dekkja jorda.
          
   
 10 Du lèt kjelder strøyma fram i dalane
          så bekker renn mellom fjella.
          
   
 11 Dei gjev drikke til alle dyr på marka,
          ville esel får sløkkja tørsten.
          
   
 12 Der finn fuglane under himmelen bustad,
          dei syng mellom greinene.
          
   
 13 Han vatnar fjella frå sin høge sal.
          Jorda blir metta med frukta av di gjerning.
          
   
 14 Du lèt graset spira fram for feet
          og vokstrar til nytte for mennesket.
          Du lèt brødet koma frå jorda,
          
   
 15 
vinen gjev mennesket glede.
          Du lèt andletet skina av olje,
          brødet gjev mennesket styrke.

Her handlar det om Guds omsorg for menneske og dyr. Havet skal aldri meir dekka jorda. Det som hende på Noa si tid skal aldri meir henda. Neste gong Gud dømmer jorda, for det skal han, blir det med eld (2.Peter 3,6-7). Inntil den tid let Gud vasskjelder vella fram i dalane som grunnlag for rikt jordbruk med vinrankar, olivenlundar, beiteland og åkerbruk, og der det er tre, kjem fuglane og gleder oss med songen sin. Vinen har alltid vore til stor glede for menneska når han vert nytt i høvelege mengder, velluktande oljer gjev andletet glød og brødet frå bugnande kornåkrar gjev kroppen styrke. Avsnittet andar av trivnad og idyll. Slik velsignar Gud menneska, ei velsigning som kjem både rettferdige og urettferdige til gode. 
          

Ingen kommentarer: