Salme 72,1-8

Denne salme er skriven av kong Salomo i hans velmaktsdagar.

I vers 1 ber kongen om Guds innsikt og visdom i alle saker der han må ta avgjer (fella dom), og han ber om å få sjå kva som er rett i eikvar sak. 

v.2. Rettferd er alt som er i samsvar med Guds lov. Salomo vil døma etter lova, om det er snakk om høg eller låg, fattig eller rik, innflytelsesrik eller hjelpelaus. Lova er lik for alle.  På Salomos tid var lov og rett samanfallande storleikar. Slik er det ikkje lenger. Det er alltid galt å drepa ufødde barn, men det er lov. Homoseskuelle ekteskap er alltid galt, men det er i samsvar med lov. 

v.3 Fjella og haugane  er metaforar for maktinstitusjonar i samfunnet. Regjering, Storting, domsstolar, fylkesting, kommunestyrer, formannsskap og alle med makt over andre skal sikra at samfunnet er prega av fred, rettferd og godleik, "justice and charity" som det heiter i den amerikanske forfatninga.
 
v. 4. Regjeringa si viktigaste oppgåve er å sjå til at dei verjelause får sin rett og ikkje blir neglisjert og forbigått, men løfta opp, og at dei fattige blir berga ut av knipene sine, og då kan me tenkja på alle som er blitt sitjande som gjeldsslavar etter ukontrollerbar bruk av kredittkort, og som slik er komne under folk som ikkje syner miskunn.  Alle som utnyttar andre sin naudsituasjon bør stoppast effektivt av styresmaktene. 

Så er det slik at den verjelause alltid kan venda seg til Jesus, han fri dei ut av låste situasjonar, han løftar dei opp, og han dømmer kyniske menneske som utnyttar folk i vanskelege livssituasjonar.

Og Jesus skal leva frå slekt til slekt. Så lenge sol og måne er til, så lenge det er menneske på jorda, er Jesus den med all makt i himmel og på jord, kongen over kongane, den øverste dommaren, han som alle må svara for og som utøver makt gjennom englane sine. 
v.6. Han er så mykje meir enn andre, han kjem ikkje berre med lov, men med LIV. "Mine ord er ånd og liv," seier han. Dei vatnar jorda og får frø til å gro, og dei fornyar ei nyslegen eng slik at det stadig blir ny haust, nye menneske som kjem til tru og blir hausta inn.
 
v.7-8 handlar om det kristne håpet. Det kjem dagar  då Jesus åleine skal regjera over heile jorderiket med rettferd, heilt i samsvar med Guds gode vilje slik denne blir uttrykt i Bibelen. Alle andre maktinstansar blir sett ut av kraft når Jesus kjem attende til jorda.