v.31 markerer eit etterlengta vendepunkt i denne salma. Trass i at situasjonen er desperat, vel salmisten å prisa Guds namn og hylla han med lovsong. Det er eit VAL.
v.32 er radikalt: Lovsangen var i GT eit større og betre offer enn alle kultiske dyreoffer. Dyreoffera er for lengst slutt, oppfylte av Jesu endelege offer på krossen. Men lovsongen tek ALDRI slutt, men skal vara og tona gjennom alle æver. Vil du vera til glede for Gud og gje vår kjære Far noko godt? Pris hans namn og gje han ære med din song. Han berre elskar det.
v.33. Men ikkje berre Gud. Dei hjelpelause får også nytt mot når dei høyrer at me som elskar Gud lovar og ærar han. Lovsongen har ei enorm kraft i seg som løftar opp dei som ligg nede, og hjarto deira begynner å leva når dei søkjer den Gud me har synt dei med vår fagre lovsong.
v.34 er fullt av styrke og trøyst for fattige menneske. Vil dei berre venda seg til Gud, så høyrer han på dei, dvs han bønhøyrer dei. Og martyrane, dei Guds barn som sit i fengsel, blir ikkje forakta av Gud, men tvert om, han omfamnar dei og er nær hos dei og løftar dei opp midt i ein grå, keisam og smertefull kvardag.
v.35 oppfordrar heile universet til å prisa Gud. Slik skal me oppfordra alle menneske til å gje Gud ære for liv og frelse.
v.36. Salma vert avslutta med ein herleg lovnad om Israels frelse og attreising, og dette ser me i dag skje framfor augo våre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar