Å vera gudlaus er å leva utan samfunn med Gud. Det er normalsituasjonen for dei fleste menneska. Dei har kasta Gud ut av liva sine, og sidan mennesket er skapt til å vera eit tempel for Gud, står palasset tomt. Det er berre skalet tilbake. Dei gudlause er som tome agnar som skal spreiast for vinden, dvs. dei blir i domen utskilt frå dei rettferdige og samla på sin eigen plass for å brennast.
At Herren kjenner vegen åt dei rettferdige inneber at han kjenner gjerningane deira att som sine eigne, og at han difor vil godkjenna og frikjenna dei i domen. Dette er slik fordi dei har godkjent han som Gud og han har fått bu i dei og forma dei etter sitt eige bilete. Dei har hans stoff i seg, hans Ande, ei guddommeleg kjerne som fortel at dei høyrer himmelriket til.
Dei gudlause manglar dette, dei har inga guddommeleg kjerne, og fell gjennom i domen og går undergangen i møte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar