tirsdag 7. oktober 2008

Filipparbrevet 4,10-13

v.10: Filipparane har hatt stor økonomisk framgang, og kunne difor no koma Paulus til hjelp.
Det kjem tider i kristne menneskes liv då ein ikkje har råd til å gje som før. No er det nok slik at nokre låner for mykje og viser for liten økonomisk varsemd, men om ein er varsam, kan det likevel skje ting som skapar hindringar for gjevartenesta. Det må alle ha respekt for. Men når tidene endrar seg positivt, attreiser ein gjevartenesta. Det er normalt. Filipparane var begynt å gje att. Dei hadde ikkje vorte fanga inn av den redlse for ikkje å ha nok som fattigdomen ofte fører folk inn i. Fattigdomen kan gjera nokre ekstremt materialistiske og gnitne.

v.11-13: Men Paulus har alltid hatt nok, sjølv om han ikkje alltid har hatt like mykje. Nokre gonger har han sogar hatt "tronge kår". Då må det ha vore ille. Men Jesus var med då også og gjorde han sterk, det erfarte han.
Det har forresten aldri vore noka endring på dette. For oss som lever i dag gjeld jo det som Jesus sa då han lova å vera "med oss alle dagar, ja like til verdas ende," og det vil han halda.

Ingen kommentarer: