Filipparbrevet 1,22-30

v. 22-26: Her antydar Paulus at han kunne, dersom han ville, ha fått vore med Jesus i herlegdomen. Men han kjenner seg dregen til begge sider, både til å vera saman med Jesus og det å vera saman med filipparane og andre kristne på denne sida. Og omsynet til kyrkjelydane blir det viktigaste for han. Han vil ikkje forlata dei, men vera hos dei og velsigna dei slik at dei skal få oppleva framgang i trua.

Dei fleste kristne lever i ein sfære av snevre eigeninteresser. Men ikkje Paulus. Og me skulle ha vore som han og vore levande opptekne av at Gud skal få ære og våre kristne søsken skal oppleva framgang i kristenlivet. Desse to omsyna skulle ha prega liva våre.

v 27: Paulus formanar dei å leva eit liv som er evangeliet verdig. Det tyder at dei som kristne skal leva i samsvar med evangeliet. Det inneber at dei er sanne, gode, trufaste, ansvarlege, fredsskapande og forsonlege menneske, og at me saman kjempar for evangeliet. Dersom me lever slik, strekar me under evangeliet og stadfester det. Dersom liva våre er prega av fiendskap, vondskap, lygn, svik, strid og sjølvopptatthet strekar me over evangeliet slik at folk ikkje anerkjenner det som gyldig.. Dersom me ikkje lever truverdig, vert heller ikkje evangeliet truverdig. Evangeliet er i sitt vesen ekspansivt fordi Guds kjærleik og tilgjeving er for alle. Derfor må me leva ekspansivt dersom me skal leva eit liv som er Kristi evangelium verdig. Blir kyrkjelydane innovervendte og ikkje-evangeliserande, lever dei i konflikt med evangeliet sitt vesen og misser av den grunn truverde.

v.28-30: Her ber han dei om ikkje å la seg skremma. Det er kjent at frykten er djevelens fremste våpen. Det veit dei kristne i mange muslimske og kommunistiske land alt om. For å unngå fengsling, tortur og anna diskriminering, er det lett å halda ein kåg og usynleg profil. Men det er lett å gje etter for frykten her hos oss også. Det skal vera sikkert. Men me må behandla frykten som det han er: eit resultat av djevelen sin målretta gjerning i liva våre for å lamma oss og setja oss ut or spel. Difor ber Paulus oss om å sjå lenger enn til det nærliggjande og over til Gud som har full kontroll og som gjennom lidinga vil gje oss større sigrar enn me vil få dersom me bøyer av for å unngå vanskane.