tirsdag 18. juni 2019

Salme 75,1-4

Denne salma av Asaf er ei kraftig og full av triumf. Her blir skapet sett skikkeleg på plass, kan du seia. Kategori: Lovsalme og tillitssalme.
"Øydelegg ikkje" er kanskje melodien?
Fleirtalsforma fortel at salma er tenkt brukt i forsamlinga.

Vers 2. Forsamlinga prisar og takkar Gud, kallar på hans namn og kunngjer hans underfulle verk.
Dette heng saman. Dei som prisar og takkar Gud, og som kallar på hans namn (noko som har med bøn å gjera), erfarer Guds under, og dei som det gjer, vil alltid fortelja om det dei har opplevd og erfart. Men dette kan også peika mot skaparverket og alt som Gud gjer og har gjort til vår frelse. Bibelens hovudtema er jo skaping og gjenløysing.

NIV overset slik: Me lovar og takkar Gud, for hans Namn er nært. Då blir lovsongen, bøna og forkynninga av Guds gjerningar eit resultat av Guds nærvær i sitt folk. Denne oversettinga ligg visstnok den masoretiske grunntekskten nærast, og går me til pinsedagforteljinga og Apostelgjerningane, ser me denne effekten tydeleg over alt. Anden kom over folk, og dei truande lova og prisa Gud og gjekk ut og forkynte evangeliet med frimot.

I vers 3 seier Gud at han har fastsett ei tid for å halda dom. Me kan naturlegvis tenkja på det faktum at Jesus skal koma att ein dag for å døma levande og døde. Det er fastsett ei tid for det.

Men dom kan også forståast som ein beslutning om å gripa inn i historias gang for å bøya dei stolte og frekke ned, og løfta dei audmjuke opp, dei som lever for Gud og har han som sitt einaste fortrinn her i livet. Mange gongar i historias laup har me sett dette skje.

Denne forståinga blir forresten stadfesta i vers 8, og same motiv finn me att i Marias lovsong i Lukas 1.

Vers 4. Når jorda vaklar kjem det av at menneska i sin opposisjon til Gud gjer det umoralske til det normale. Då får samfunnet ein sveikka grunnvoll, Synda underminerer menneskelivet og når synda vert innført som eit prinsipp i politikken og samfunnlivet, og det vil samfunnet vakla når det blir utsett for påkjenningar.

Men sjølve jorda står på "faste søyler", som eg trur må vera ein metafor for Guds ord og løfter. Det Gud har sagt står bom fast, og jorda vil ikkje kollapsa før den endelege domen over menneskeætta har falle.

framhald

Ingen kommentarer: