torsdag 22. desember 2011

Salme 19,12-15

v.12 Lova åtvarar oss slik at me ikkje rotar oss opp i ting som er farlege for oss, og for å stoppa oss i å skada andre. Det siste påfører oss skuld, og å leva med skuld er farleg både i det korte og lange løp.

Å halda Guds lover løner seg stort. Lovene er i samsvar med skaparverket og tilpassa dette. Spelar me på lag med lovene, spelar me på lag med skaparverket, og det vil me tena på. Dessutan liker Gud at me held lovene hans, og han løner oss for det med å velsigna oss utover det normale. Ikkje fordi me har fortent det, men fordi han er god og vil stadfesta ordet sitt.

v.13 David er veldig klår over at han har mange synder, og dei fleste registrerer han ikkje ein gong. Han ber difor om å bli reinsa også frå skjulte synder. Det skjer ved at lyset over livet vert sterkare og ein ser detaljane i eigen livsførsel tydlegare. Då blir det meir å innrøma og ta tak i.

v.14 er ei bøn om å bli bevart frå stoltheit, arroganse og syndige haldningar. Den som det blir, vil aldri gjera ting store klanderverdige mistak, for synda kjem alltid innafrå. Får du skikk på ditt indre, vil det syna positivt att i det ytre. Dette fordrar kontinuerleg analyse, gjerne saman med ein annan truande.

v.15 a er ei fantastisk bøn. Den er fødd i ein person som elskar Gud og som meir enn noko ønskjer å representera han på ein god måte, og som vil at Gud skal bli ståande i eit godt lys mellom menneska. Det skjer gjennom oss som trur, det me seier og gjer.

onsdag 21. desember 2011

Salme 19,8-11

Dette avsnittet lovprisar Guds lov, dvs Guds ord. Det er god samanheng mellom vers 8-11 og 1-7: : Slik som sola opplyser jorda og vårt ytre miljø, slik opplyser Guds ord sjela og vårt indre miljø. Slik som sola syner menneske sanninga om den fysiske verda, slik syner Guds ord oss sanninga om den usynlege, åndelege verda.

Det ligg implisitt i dette avsnittet at Guds ord er truverdig og påliteleg. Det toler all gransking.

Kjært barn har mange namn. Guds lov blir her kalla Herrens vitnemål, Herrens befaling (statuttar), Herrens påbod, agen for Herren og Herrens domar, uttrykk som me også kan finna att i Salme 119.

v.8 Guds lov fornyar sjela. Kan også omsettast slik: Guds lov fører sjela til omvending. Det samsvarar med det Paulus lærer oss om lova sin funksjon, den kom til for at synda skulle bli stor, for å avsløra oss som ubehjelpelege syndarar og som difor driv oss til Kristus.

Herrens vitnemål er eit anna uttrykk for Guds lov. Den reflekterer det som er i Guds indre, hans gode vilje og plan.  Når me menneske augnar det som er der av godleik og sanning, vert me kloke.

v.9 Herrens befalingar gleder hjarta. Ikkje berre ved å vita om dei, men ved å følgja dei, naturlegvis. Hans påbod opplyser augo, dvs. hjelper oss til å sjå og tenkja klårt, til å avsløra det løgnaktige i tankar og haldningar som me og andre måtte ha. Guds lover gjer oss til sjåande menneske.

v.10 At lova vert kalla "agen for Herren" har vel samanheng med at ho er i seg sjølv full av autoritet, at Gud står 100% bak henne og at dersom me støyter mot henne, støyter me mot Gud. Dinest skaper lova age for Herren når me prøver å følgja henne, og merkar kor me kjem til kort i alle ting.

v.11 Menneska reiser over heile verda for å skaffa seg pengar og rikdom. Men legg mindre energi i å få tak i det som er langt meir verdfullt, Guds gode vilje. Det er dårskap av første klasse. Guds lov er det mest verdfulle me har fordi det gjev alle mennesker gode liv her og no om me følgjer henne, og evig liv hos Gud i etterkant. Slik er ho søtare enn honning og honningkake. Det følgjer fest med denne lova.


mandag 19. desember 2011

Salme 19,1--7

Dette avsnittet lærer oss om det som me i teologien kallar for "den generelle eller allmenne openberring." Gud talar til oss om si store makt og sin herlegdom gjennom naturen; jorda som me bur på, sola som går sin gang og skifte mellom dag og natt.

Himmelen forkynner om Guds herlegdom, og jorda om hans henders verk. Alt me ser rundt oss er skapt av Gud på forunderleg vis. Det andar av intelligens, estetikk og moral. Alle kan sjå det og dra ufattelege goder av det, og det er grunn for alle å takka og lova han som har skapt oss og plassert oss inn i eit skaparverk av slike veldige dimensjonar.

Gud talar gjennom sitt verk utan ord. Skaparverket talar for seg sjølv. På domens dag er difor alle utan orsaking, skriv Paulus i Romerbrevet 1, for det folk kan vita om Gud ligg rett framfor dei. Både hans usynlege vesen og hans evige kraft og hans guddom kan alle kjenna gjennom hans gjerningar.

søndag 18. desember 2011

Salme 18,44-51

v. 44-46. David førte mange krigar, og opplevde gong etter gong at Gud gav han siger og makt over fiendane. For oss er det viktig å vita at Gud er ein Gud som bergar sine barn frå folk som vil kjempa mot dei. Når det blir tøft rundt deg, er du ikkje åleine. Herren er med deg som ei kjempe som vil frelsa (Sefanja 3). Sørg berre for at du kampen din er rettferdig, elles har du ikkje Gud med på laget.


v. 47. er ein proklamasjon: Herren lever, 
ei velsigning: Velsigna er mitt berg 
og ein lovsong:   Opphøgd er Gud, min frelsar!
Som kristne skal me proklamera at Jesus lever og me skal velsigna og lovsyngja hans namn. Det er vår grunnaktivitet. I NT blir det då også markert at Jesus er det grunnfjellet som me får byggja liva våre på. 


Van Gemeren skriv i sin salmekommentar: " Einkvar kristen forstår at den kongen som her er omtalt er ingen annan enn Jesus Messias. Kongane av Davids hus og ætt kunne i større og mindre grad fylla utfylla rolla si, men Guds rike kom fullt og heilt med Jesus, og i han får me ta imot Guds kjærleik (hesed), og i han vinn me siger. Hans frelse inkludera omsorg for heile vårt liv og velvære, åndeleg og timeleg." (Expositor`s Bible Commentary, Zondervan forlag bind 5 side 177)
          

I v. 48 erklærer David at Gud hemnar han eller "gjev han hemn" og legg folkeslag under han.
Jesus er den som skal døma alle folkeslag når dei skal samlast for hans trune. Dei er alle underlagt Sonen.
Som kristne overlet me all hemn til Herren, og jobbar for ved trua å leggja folkeslag under HAN. 



v. 49. sjå over.

v. 50. Fordi Gud har gripe så suverent inn i livet hans vil David takka og lova han mellom folkeslaga.
Å lovsyngja Gud mellom folkeslaga er ein sentral tanke også i Romerbrevet 15. I lovsongen løftar me opp Gud på ein slik måte at dei som ikkje kjenner han blir dregen mot han og merkar hans sterke, gode og heilage nærvær. Difor må lovsongen ut der dei ikkje-truande bevegar seg. Det skaper tru der tru ikkje eksisterer.



v.51. På norsk står det at Gud gjev kongen siger, men både på engelsk og tysk står det utfriing eller frelse. Den han har salva er her Messias. Guds omsorg for Messias Guds miskunn inn i livet hans er poengtert over alt i GT. I NT ser me det i Jesu liv. Då Jesus Messias vart reist opp frå dei døde vart han frelst og fridd ut frå døden og alle fiendemakter for alltid. 


Denne sigeren har alle hans etterfølgjarar del i ved trua.

lørdag 17. desember 2011

Salme 18,38-43

v.38-43 Handlar om Davids siger over fiendane sine. Gud var med David i krigen, og gav han alt han trong for å dra i land ein herleg siger. Fiendane vart totalt knuste, og ryktet om Davids framgang førte til at andre kongar underordna seg utan motstand.

Siger i krig var på den tid synonymt med Guds støtte. Krig var ikkje synd, og det var ingen skam knytt opp til det å overvinna fiendane sine. Tvert om.

I GT hadde Israels folk domsrett over dei andre folka. I NT vart denne domsretten overført til Jesus. Han skal døma verda med rettferd når han kjem attende til denne verda, etter at evangeliet om riket er forkynt som eit vitnemål for alle folkeslag. Då skal han også knusa fiendane sine, les me i Openberringsboka. 

Guds rike er i vår nytestamentlege setting blitt globalt. Det skal etablerast i alle land og nasjonar gjennom forkynninga av evangeliet. Vår krig er ikkje mot kjøt og blod, men mot dei vonde åndsmaktene som held menneska fanga i vantru og vondskap. Dei kan me berre nedkjempa gjennom inderleg bøn og rettferdige liv.

Dersom me lever rett etter Guds ord, forkynner ordet og ber i Den heilage ande, vil me oppleva at fienden slepp taket i menneska me har rundt oss slik at dei kjem til oss for å finna frelsa, og me kan på vår side føra dei til Jesus.

Det er viktig at omvendinga er grundig nok, og at folk ikkje får lov å ha noko av det gamle att å kosa seg med. Har dei det,  vil djevelen igjen innta dei og føra dei bort frå Gud. Syndene må kastast ut som skit i gatene (v. 43).

fredag 16. desember 2011

Salme 18,36-37

v.36: Gud og hans frelse er eit skjold, eit skjermbrett, mellom den truande og alt trugar hans/hennar liv og eksistens. Frelse er her eit uttrykk for Guds absolutte vilje til å berga barna sine ut av vanskelege situasjonar.

Det er mange krefter her i verda som vil trykkja ein truande ned. Men Guds høgre hand held han/ho oppe. Som foreldre veit me kva dette handlar om. Me kan ikkje overlata barna våre til kreftene sitt frie spel. Enno mindre gjer Gud det. Han utøver dagleg omsorg langt ut over det me har forstand til å be om.

På tysk står det: "Di rettferd styrker meg". Guds rettferd er synonymt med Guds godvilje for oss. 

"Guds godleik har gjort meg stor", les me i King James. Bibelselskapet overset slik: "Du bøyer deg ned og gjer meg stor." To ting er å seia om dette: Gud tek i sin godleik vare på ryktet vårt slik at me ikkje taper respekt i samfunnet, snarare tvert om. Dinest vil alle som opplever seg elska av Gud oppleva seg store, verdfulle og viktige.

v.37. Den gode Gud ser også til at livsvegen er framkomeleg og romsleg nok. Han ryddar vegen for oss og jamnar han ut slik at me ikkje vaklar. Dette hadde David erfart, og det er han ikkje åleine om.

torsdag 15. desember 2011

Salme 18,32-35

v.31. Dette er to retoriske spørsmål der svaret er gjeve: Det finst ingen annan Gud enn Herren, og det fisnt ikkje noko anna fjell (grunnvoll å byggja livet på) enn han.

v.33. Bibelselskapet: Gud kler meg i styrke. Lutherbibelen og King James: Gud utrustar meg med kraft. Resultat: David får ny etisk kapasitet. Han lever uklanderleg, fullkome, heilhjarta.

Dette motsvarar det å bli fylt av Anden. Den som det blir, får ny åndeleg og etisk kapasitet. Blir sann, kjærleg og sigrande.

v. 34. Han/ho spring som ein hjort og bevegar seg på høgdene, dvs nær Gud. Så mange kristne rotar med synd og det den nærverande verda har å by på av goder og gleder at dei hamnar langt ned i dei åndelege dalane der gudsnærværet er svakt og freistingane og anfektingane mange. Men det er altså mogeleg for alle å koma seg opp på høgdene og erfara Guds kraft og få sjå verda og menneska med eit profetisk blikk, ovanfrå, får Guds synsstad.

v. 35. Denne erfaringa av Andens kraft gjer ein kristen til ein mektig krigar for Gud. Ein lærer seg å "spenna bronsebogen", dvs bruka Guds ord inn i folks liv slik at dei misser motsandskrafta, overgjev seg og blir sanne kristne.

søndag 11. desember 2011

Salme 18,28-30

v.28. David er sikker på at Herren vil tenna lampen hans, dvs gje han håp og lysa opp i mørkret hans, anten det er rundt han eller i han. Guds lys er Guds kjærleik. Den som veit seg elska av Gud kan aldri vera utan håp.

v.29 Ingen motstandar kan stå seg mot den som går med Gud. Ingen hindringar er for høge for slike. Det handlar om å konfrontera problema og ikkje gå utanom, men utfordra vanskane. Gjer du det, vil Guds kraft koma til sin rett i livet ditt. Du hoppar over murar og sigrar over dei vonde åndehærane som trengjer på deg. 

v.30. Guds veg er fullkomen. Guds veg er det same som Guds ord. Dette  fortel oss korleis me skal leva. Dette ordet er reint, står det på norsk. King James seier at Guds ord er bevist. Begge omsettingane markerer at Guds ord er truverdig og usvikeleg.
Herren er ein skjold for alle som stolar på han. Det er ein fantastisk tanke av Herren alltid stiller seg mellom den truande og dei utfordringar og farar han/ho møter på sin veg. Jesus er ein mellommann, ikkje berre mellom oss og Gud, men også mellom oss og andre menneske. Han skjermar alltid dei truande venene sine. Den som vil ha med deg å gjera, får med Jesus å gjera.

lørdag 10. desember 2011

Salme 18,13-27

v.13-15. Gud brukar naturkatastrofar til å stoppa Davids fiendar.

v. 16-19. Slik vart David fridd frå fiendane sine, fordi han var til glede for Gud.

v. 20-24 er ganske framand for oss evangeliske kristne. Det høyrest mest ut som sjølvrettferd og skryt når me les det, men det samsvarar med mykje anna me les i Bibelen, og handlar vel om at dersom ikkje vår omvending fører til eit rettferdig liv, er han ikkje sann og ekte. David kjenner seg trygg på at han lever innanfor dei grensene Gud har sett for han, og at han oppfører seg slik at Gud med rette løner han for innsatsen. Det er eit poeng i dette. Dersom me lever utanfor grensene som Gud har sett for oss, lever me i synd, og då stenger me for Gud i liva våre. Held me oss innanfor, lever me rettferdig og det opnar for Guds velsigning og vern.

v.25-26 lanserer eit viktig og litt skremmande perspektiv: Gud er mot oss slik me er mot kvarandre. Det er eit uttrykk for hans rettferd, og ingen kan vel klaga på det.

v.27. Dei audmjuke er dei som aktar andre høgare enn seg sjølv, som ikkje lever for å fremja seg sjølv og som ikkje slost for eigne rettar, men for andre sine. Dei skal Gud ta seg av og frelsa. Dei andre skal han plukka ned.